Av Jostein Thorbjørnsen
Det var en fredag i april. Mitt kjære Start skulle møte Vålerenga, som siden 2005 har fortonet seg som selve symbolet på alt som er vondt i verden, i hvert fall i mine øyne. Tigerberget skulle møte selveste Klanen på tribunen, og når man snakker om Klanen så vet man hva det går i. De er mange, de er høylytte, og de er forbanna dyktige. Med andre ord så var det ikke uten grunn at nervene begynte å dirre flere dager før kampstart. Ryktene gikk om flere busslass med rødblå supportere, «minst 500 bortesupportere» var meldinga fra supporterkoordinator Line Duus. «Herregud» tenkte jeg, «det er dobbelt så mange som vi er medlemmer i hele Tigerberget!» (på det tidspunktet). Frank Thomassen skrev i supporterbloggen om fryktet for å miste effekten av den 12. mann, og for å være ærlig så kjente jeg på det samme selv.
Men jeg, og Frank, tok feil. Oppmøtet på feltet var bra, beste oppmøtet til nå i år i alle fall (med kun Sandefjord kampen å sammenligne med er kanskje ikke det så rart). TIFO ble det dessverre ikke noe av, Ultras1905 hadde laget ett opplegg som undertegnede tror hadde blitt bra, men fordi politiet fryktet bråk mellom supporterne ble disse holdt igjen på puben til onkel blå mente at faren var over. Men stemninga underveis i kampen var det i alle fall ingenting å si på! De fleste som pleier å gå på feltet vet at Ultras1905 fungerer som en forsangergruppe for resten av feltet, og deres egen forsanger, Espen «Eppo» var forbilledlig god i denne kampen! Han ropte, skrek og pekte på folk som sto med lukket munn, med ett blikk som kunne fått Rekdal til å sette pærebrusa i halsen manet han folk til sang. Han løp frem og tilbake, og vi danset til Rottefangerens fløyte, med henda på skuldra så svetten rant. Herregud så herlig det var! Selv når start lå under 0-1 så var jeg så opptatt med å skrike lungene mine ut av brystet at jeg glemte helt å surmule.
Jeg ønsker meg denne stemninga i alle våre hjemmekamper denne sesongen, jeg vil at vi skal være tomme for stemme neste gang vi kommer ut fra T1. Jeg vil at vi skal være like utslitt som spillerne, og jeg vil at alle skal føle på kroppen hvilken innsats de har lagt ned for å hjelpe våre sørlandske helter til tre poeng. Da kan vi alle gå med hodet høyt hevet og utbasunere med stolthet at «Æ Æ STARTFAN!».
Det blir på søndag, mot Tromsø, den bølingen der skal virkelig få kjenne på vår styrke og vilje, men det innebærer at vi alle trøkker til, og trøkker oss sammen! Så hiv intimsona di på sjøen, så står vi tett og samla på feltet, da skal du se det blir bra med liv.
